Menneskelighet

Helén R. Løddesøl
for 3 døgn siden
3 min lesing

Oppdatert: for 2 døgn siden

Har du mistet deg selv noen gang? Jeg har mistet meg selv flere ganger – Det har faktisk vært litt i overkant lett å miste meg selv til tider. Hvorfor? Det har jeg brukt litt tid på å forstå, men det er rett og slett talentoverslag! Healeren i meg evner veldig lett å ‘bli ett med’. Om jeg ikke har et bevisst forhold til det gjør energifeltet mitt det nesten automatisk!

Jeg tror jo at de aller fleste av oss har denne evnen i oss. Særlig i nære relasjoner, det er en del av det å være menneske. Det å påta oss energien av noe, løfte den over ‘på våre skuldre’ om noen vi er glade i strever. Det er en måte vi kan hjelpe hverandre på, og det skjer magnetisk; ofte uten at vi vet at det skjer.

Nå er vi i en tid der vi mer enn noen gang trenger å ta kontroll på og ansvar for energien vår. Det er enormt med ytre påvirkninger. Sosiale medier er en tidstyv, AI blander seg inn over alt og nyhetsbildet vi presenteres for bygger på frykten for å ikke få med seg det som skjer – ‘alt’ presenteres som reelle eller potensielle katastrofer. Hvor mye tid skal vi egentlig gi til det? I tillegg påvirkes jorden utenfra, det er helt andre frekvenser som kommer inn til jorda nå enn det var for bare 50 år siden. Det skal vi også fordøye.

Uansett hvor vi er nå, så ser vi mennesker med nesa ned i telefonen – det ligger dypt i oss at vi må følge med for å kunne overleve. Men det som skjer nå er helt sprøtt å se på; for nå handler det ikke om å overleve, men om at vi gradvis mister oss selv og menneskeligheten vår!

Det å følge med på alt som skjer blir som en avhengighet, og i det øyeblikket vi er avhengig av noe gir vi bort en bit av oss selv.

Det er et tankefrø.

Vi lever i en dualistisk verden, der alt har sin egen motsetning boende i seg – det er en del av greia med livet her på jorden, at vi må forsøke å romme begge ytterpunktene, for det er i bunn og grunn bare to sider av samme sak.

Samtidig er vi mennesker holistiske. Vi kan lære å kjenne, være bevisst hva som skjer og styre det vi kan i eget liv. Bestemme selv hva vi vil bruke energi på. Lære å kjenne oss selv kan vi vel kalle det. Finne ut hva som er viktig for at vi kan ha det så fint som mulig.

Bevare det som er viktig å bevare av vår egen menneskelighet

På yogamatten spør vi oss selv; hvilken kropp har jeg med meg på matten i dag? Vel vitende om at ingen dag er lik.

Vi har alle forskjellige kvaliteter, og evnene våre er som muskler vi må bli kjent med; en slags musikalitet som må bygges og øves opp, og vi må evne å lese terrenget der vi til enhver tid er. For å få til det trenger de fleste av oss litt ro, og noen teknikker eller disipliner som gjør det enklere for oss å få dette til.

Reiki gir meg en slik ro, og den roen er hjertebasert.

En meditasjon rett gjennom hjertechakra i kombinasjon med LIVET.